Lemons Never Forget

På tide med en liten oppdatering om hva vi egentlig driver med her nede, begynner å bli en stund siden sist. Så hva har vi gjort? Jo, vi har begynt på skolen. Og det går forsåvidt ganske fint.
Litt forskjeller er det fra å gå på skole i Norge, f.eks at de fleste forelesningene varer i 2 timer, uten noen pause i det hele tatt.

Og så snakker alle foreleserene engelsk.

En annen liten forskjell som jeg har merket, er rett og slett at norske studenter er flinkere til å være studenter enn Australiere. Fagene vi tar er 2.års-fag hvor du må ha tatt noen fag tidligere siden fagene bygger på hverandre. Enda så var det bare 2 av 70 studenter som visste hva TCP/IP var i nettverkssikkerhet-forelesningen. Den ene av de 2 var Jon Arne fra Norge…
Og i lab-timen etter forelesning første dagen var det ett sett med oppgaver i læreboka som var satt opp som ukeoppgaver. Som den flittige studenten jeg er var jeg selvfølgelig godt i gang med oppgavene da en medstudent spurte meg hvor jeg fant oppgavene. I læreboka, selvfølgelig. «Trenger vi lærebok???» var spørsmålet jeg fikk tilbake. Tommel opp for Australske studenter…

Så bortsett fra å være flittige studenter har vi også vært litt turister. Vi har vært litt rundt i byen (vi dro innom Little Creatures Brewery, de hadde forresten meget god øl. Vi ble sittende der en stund), noen av oss har blitt skallete og vi har vært i en dyrehage og poka en kenguru. Og vi har vært på vin og øl-smaking.

Og, vi har funnet verdens beste pizza. Helt sant. Pizzasjappa heter «Magic» og pizzaen de lager er faktisk helt magisk (høhøhø). Her er et bilde av sjappa:
2018: Stedet finnes ikke lenger

Jeg har forresten lagt på meg 1.5 kg.

Men nå kommer en liten og fin historie: Det var en helt vanlig dag i Australia for de norske studentene. Vi hadde vært i forelesning, jobbet med oppgaver, og etter en lang dag med mye lesing slappet vi litt av i bassenget. Vi sjekket posten, og der var det kommet en pakke til oss!!! Vi tok pakken under armen, og sprang opp for å åpne den.
Som en liten sidenote, så sporet vi pakken på nettet innimellom, og den hadde tatt et par dager ekstra da den hadde falt av en bil…

Uansett, vi åpnet pakken, og herligheten åpenbarte seg; Vi hadde nemlig fått tilsend 1 stk Julebrus hver! I MARS, I AUSTRALIA! Dette var rett og slett fantastisk.

Julebrusen ble raskt satt i kjøleskapet, og når den endelig var blir kald tok vi den ned til bassenget hvor vi nøt Julebrus mens vi dyppet beina i bassenget. Definitivt høydepunktet av turen så langt.

Tusen takk , og all ære til Lars Erik Pedersen for å heltemodig ha sendt oss denne pakken (og sjekket Australske tollregler først at det var lov å importere brus), dette var helt perfekt.
Du skal få et postkort!

Et par ekstra bilder er lagt ut, og litt flere kommer litt nærmere jul.
Hadetfint!

[LAT SOM DET ER ET BILDEGALLLERI HER]

Dette innlegget ble publisert i Vaniljeoppdatering . Bokmerk permalenken .

En kommentar til Lemons Never Forget

  1. Lars Erik sier:

    Så stas at det var stas 😀 Litt kulturkræsj med julebrus i 35 grader ved bassengkanten kanskje?