Dette innlegget er en skikkelig øvelse i «de». De som følger meg på twitter , har man kanskje sett denne tweeten nylig. Vel i går ble den oppdatert med denne tweeten . En forklaring er på sin plass av to grunner: 1. Den kan oppfattes morsom. 2. Den illustrerer de vi bor med ganske bra. Så de som har lest bloggen tidligere vet at vi bor sammen med to australske hyperaktive jenter, Lauren og Liz. De har også kanskje fått meg seg at de og er oversensitive og har en tendens til å overreagere en drøy smule. Alt man da trenger da er en person som morer seg på andres vegne og tar i varierende grad hennsyn til andres følelser, tanker og selvtillit. De fleste kjenner meg igjen i den beskrivelsen, for de som ikke gjør det kan jeg beskrives med ett ord; drittsekk.
Så jeg, Jon Arne og Liz hadde vært å handlet matvarer for uken, og som menn tok jeg og Jon Arne ansvaret med bæringen av de 92 000 bæreposene som skulle inn. I det heisdøren åpner seg, går pakkeslene inn først. Dette får Liz til å komme med den geniale kommentaren «what happened to ladies first?». De som kjenner rasshølet vet hvordan det kan reagere på slike utsagn i lignende situasjoner, så jeg sier «Well, I don’t think anyone in this elevator is considered a lady». En noe puslet og forvirret Liz ser på meg og spør «If I’m not a lady, what am I?». Jeg brukte et tredjedels nanosekund på å svare «You’re one of the guys…». Dette viste seg å være pandoras boks, åpnet på vidt gap. Vi ønsker overreaksjonen velkommen.
Så på dette tidspunktet får jeg et jentete slag i armen av fornærmede, hvorpå hun skriker (av full hals) «I’m not one of the guys, I’m a lady. A beutiful young lady». Dette er selvfølgelig her rasshølet virkelig kommer frem, hvor mange ville gitt seg, kjører jeg på høygir og eggler opp med «No, you’re one of the guys». Dette fortsatte i nye ti minutter mens vi setter matvarer på plass. Jeg i min monotone rolige stemme, henne i hennes hysteriske skrikende stemme. Et utdrag av ting som ble sagt:
- Liz: Say I’m a lady, a beutiful young lady
- Christer: But I’m not a lady at all
- Liz: Tell me I’m a lady
- Christer: Dude, releax
- Liz: I’M NOT A DUDE, I’M A LADY
- Liz: *furter*
- Christer: Hey, what’s wrong guy?
- Liz: I’M NOT A GUY, TELL ME I’M A LADY
- Liz: You’re mean!
- Christer: Hey man, don’t be angry
- Liz: Fuck you, I’m a lady
Heldigvis for Jon Arne (som ikke var veldig imponert) ble dette avbrutt av en telefon fra sjefen hennes. Mens Liz sto i døra til gangen og snakket i telefonen, ble vi ferdige med å sette matvarer på plass. Jeg tok derfor vannflasken min ut av kjøleskapet og bevegde meg mot rommet mitt. Det viste seg fort at denne diskusjonen ikke var over, og jeg kom meg ikke lenger drøkarmen hvor hun sperret gangen. Jeg skulle jaggu ikke få slippe forbi før jeg sa hun var en «lady». Dette reagerte jeg selvfølgelig heller ikke bra på, så mens de pratet sammen helte jeg litt kaldt vann fra vannflasken min ned ryggen hennes, som fremkalte et stønn. Desverre ga hun seg ikke, og jeg måtte bryte meg gjennom denne barrieren av idioti i dørkarmen.
Når hun var ferdig på telefonen, var det selvsagt klart for runde nummer to, med frem og tilbake av fornærmelser og sutring. Etter nye ti minutter var underholdningsverdien oppbrukt, så jeg sa til slutt hun var en lady så jeg skulle få gjort noe fornuftig den dagen også. Det viste seg da at fehuet ikke hadde lagt på meg sjefen sin, og hun hørte ordvekslingen. Hun hadde også gjort notat av stønnet som kom etter vannet ned nakken. De hadde derfor små sladra på jobben hennes om at hun hadde gjort veldig kinky ting både mens hun snakket i telefonen, og ikke minst etterpå.
Resultet av dette, ett stykk irritert Jon Arne, ett stykk underholdt rasshøl, en butikk med mye sladder og en fornærmet og flau overrreagende australier.